Hva er et bærekraftig handlemønster?

Artikkelen gir uttrykk for skribentens egne meninger og spørsmål til temaet.

I skrivende stund har vi entret inn i det nye året 2021 med tre dager. I morgen 4. januar starter mange yrkesaktive på jobb igjen etter en lengre juleferie, de som er permitterte har kanskje brukt julen og resten av året som var til jobbsøking. Og de aller fleste av oss om vi er permitterte, i jobb eller studenter så skal vi starte året hjemme slik vi forlot det forrige året pga covid-19. Og katastrofalt nok, når et år ser som mørkest ut så får også noen revet bort hjemmene sine. Bokstavelig talt.

Noen har stabile jobber i bransjer som aldri har gått bedre, andre sliter med å få endene til å møtes, og mange studenter har helt andre bekymringer for fremtiden enn de hadde da de som håpefullle startet studiene sine.

Hvorfor omhandler innledningen til temaet «Hva er et bærekraftig handlemønster?» om pandemier og katastrofer? Jo, ikke bare fordi det har påtvunget oss til å endre handlemønstrene våre på midlertidig basis eller for en veldig lang periode, men fordi den viser at også i Norge har vi store forskjeller i samfunnet vårt. Og det vi ser er en voksende medmenneskelighet blant fremmede som ønsker å hjelpe hverandre i krise og katastrofer på kryss og tvers av landet. Vi gir fra oss våre egne eiendeler og tilgjengelige midler for å hjelpe andre som trenger det mer enn oss. Det er noe jeg ville kalt et bærekraftig handlemønster.

Netthandelen generelt sett, både innen mat, mote og annen varehandel ble vel den store vinneren i en tid hvor alle i perioder har vært hjemme mer eller mindre tjuefire timer i døgnet. Heldigvis hadde vi kommet så langt i dette landet at netthandelen var på vei opp, slik at vi hadde muligheten til å skaffe oss det vi trengte.. og mer til. Handlemønstrene våre er endret, men hva har skjedd med overforbruket? Er vi blitt ennå mer beviste som forbrukere når vi måtte handle alt på nett, eller tvert om?

Det virker som de unge i samfunnet, denne bølgen som er født direkte inn i tiåret hvor miljø og bærekraftspolitikken ble et større fokus for å bevare kloden og de neste generasjoner, velger kvalitet fremfor kvantitet når de handler. Det kan for årene som kommer ha stor betydning for overlevelsen av lavpriskjedene som har florert de siste årene.

«I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden» sies det i FNs bærekraftsmål som omhandler ansvarlig forbruk og produksjon. Overforbruk. Jeg tipper at ditt nærmeste deponi fremdeles er stappet med lavpriskjedenes interiør og eksteriør, og ligger det ikke der så ligger det garantert på finn.no, forhåpentligvis til en ny eier, men også der bugner det av tilbud slik at gjenbruket også kan forsvinne til tider. Slik har det vært lenge, lenge før pandemi og katastrofer. Fullt brukelige møbler, parasoller og hagemøbler blir kastet fordi vi skal forbruke mer. Fabrikker pumper ut over hva som er forespørselen i et marked, og forbrukerens tenner går i vann med januarsalg frem til Black Friday som så avløses av julesalget. Det er lett å falle for fristelsen. «Nydelige» kopier produseres for et utrent øye med rød prislapp. Det er lett å skylde på fabrikkene som velger å produsere kvantitet fremfor kvalitet. Hele ansvaret kan vel ikke ligge der? Gir vi den billigste og minst næringsrike kosten til barna våre? Jeg tørr nesten å tippe at det er et fåtall som ikke snur pakken for å lese næringsinnholdet. Er vi like beviste på «næringsinnholdet» på de materialistiske tingene vi kjøper? Hvor er dette laget? Hvem har designet dette? Hva er tanken for dette produktet? Garantert er det noen som tenker også på dette, ellers hadde vi kanskje kun hatt lavpriskjeder i alle markeder.

Ble vi mer bevisste under pandemien på hva vi bruker pengene våre på? Det resultatet ser vi ikke ennå, men det kan jo være lov å håpe at vi fikk en liten pause fra overforbruket til å tenke over hva det egentlig er vi bruker pengene våre på og hvordan vi bruker dem. Er vi kanskje hakke mer kritiske når vi handler på nett?

parasoll detaljer

Jeg opplever mine forbrukere som svært bevisste. Hovedgruppen er både kvinner og menn i alderen 20-50 år. Jeg opplever en kommunikasjon over lengre tid både på telefon, epost og video. Den uformelle praten man får i et butikklokale eller en kopp kaffe er ikke den samme som digitalt, påvirkningen er helt annerledes. Kundene har utrolig mange gode og forskjellige produktspørsmål som er avgjørende for om de handler eller ikke. De er for eksempel mer hjemme nå enn før, året rundt. De er fokuserte på hva tåles av sollys, vær og vind. Og av varigheten, og varigheten går hånd i hånd med produksjonskjeden. Noen ganger kan de ærlig si at prisen for dem er for høy på dette tidspunktet men at det er så unikt at de gjerne vil spare for så å komme tilbake på et senere tidspunkt. Og her kommer økonomiaspektet inn i bildet, hvordan kan vi bidra til at flere får muligheten til å kjøpe kvalitet fremfor kvantitet? For det er ikke gitt at alle kan dette selv i Norge, og uansett hvor høy lysten er. Norge er for mange et rikt, lite land i vesten. Men selv her har vi mange som lever under fattigdomsgrensen, vi har uføretrygdede og minstepensjonister, kriserammede og barn med fattige foreldre. For disse gruppene blir lavpriskjedene viktige, også den medmenneskelige bærekraften jeg snakket om innledningsvis blir viktig. Jeg tror på en sunn balanse.

Tenk om fordelene ved et bærekraftig handlemønster i samfunnet også ganget sosial bærekraft? Hva om vi som driver med design fikk gi tilbake til de som faktisk trenger det uten å verken gå i minus eller i pluss. Hva ville det bety for noen som har lite, og ha noe av en kvalitet du ikke trenger være redd for skal gå i stykker? Noe som er av en slik kvalitet og sjeldenhet at det kan gå i arv eller gis videre. Samtidig kan det enkelt repareres om det skulle oppstå, og ikke kjøres på nærmeste deponi. Hva ville det bety for deg å kunne gi noe til noen som har lite? Hva om design, stat og kommune kom sammen for å finne måter å påvirke forbrukerne til et enda større bærekraftig handlemønster med ennå større sosiale ringvirkninger.

Eller må det kriser til for at vi skal våkne å se oss omkring?

Skrevet av

/Grete Mannes-Grønn, 03.01.2021

Eier og daglig leder – Agenturhuset Inne & Ute

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Rull til toppen